Det lysner

Det lysner

Det Lysner Når jeg sitter her
alene i mørket,
så er det så mye som kjører rundt i tankene mine.

Tankene mine kjører rundt.
Det er så stille her.
Stillhet før stormen?

Tankene mine kjører sine egne veier,
sine egne uforklarlige veier.
Veier som handler om:
  • beslutninger som er tatt
  • handlinger som er gjort
  • informasjoner som har gjort vondt helt inn i hjertet
  • mennesker jeg har møtt på veien min
  • opplevelser som har formet meg på vondt og godt
  • kampene jeg har kjempet, de tøffeste kampene har jeg kjempet alene. Jeg har ben i nesen, jeg er god til å kjempe.
Akkurat nå sitter det en liten tåre i øyenkroken min.
Det er ikke en trist tåre.
Det er en kjærlighetståre.
En tåre som sladrer om min kjærlighet til livet, til meg selv, til menneskene i livet mitt.
Jeg er så heldig at jeg har funnet ut av,
om jeg rekker fram hånden og ber om hjelp,
om jeg åpner munnen og forteller hvordan jeg har det,
-så er det noen som helt frivillig er der for meg. Noen som vil hjelpe, noen som vil lytte.

Men alt handler om meg, at jeg ber om hjelp.
<3 Kristina

1 thought on “Det lysner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *