Er du der, jeg kjenner ditt nærvær, er det deg mamma? Eller er det deg pappa? Eller er det deg min kjære søster.
Jeg føler varmen, kjærligheten og lukten, og i natt er det er deg mamma. Så godt å vite du er her, kjente du jeg trengte litt nærhet og nærvær av deg?
Jeg trenger en samtale og en nærhet, og at du viser meg vei, vet at du alltid sa, gå dine egne veier ikke la andre styre deg. Følg ditt indre jeg og din egen intuisjon, da kommer du lengst. Men glem ikke hjerte på veien..
Så blir tanker, følelser satt i fokus og jeg lukker øynene og kjenner, fra føttene og oppover gjennom alle mine chakraer er i virke og at roen senker seg og at pusten går jevnt og fint. Roen er på plass og vi kommuniserer.
Jeg kjenner lukten av deg ” channel no.5” det var din yndlings parfyme. Og jeg husker jeg tideligere i våre samtaler i natten har, spurte deg om livet og døden og du sa man dør ikke,
Den fysiske delen blir borte, så man blir bare mindre synlige. Men sjelen, den åndelige delen lever videre, og at jeg skulle alltid vite du var i nærheten.
Ja det er sant du viser meg ditt nærvær, det kommer i mange former. Du kommer innom når man er sårbar, men også når det er glede.
Vår først kommunikasjon var ikke lenge etter at du forlot oss og som ung jente trodde jeg ikke på at du skulle dø, du var bare syk. Men det var jo ikke slik selv om jeg ønsker det. Men er du egentlig død? Jeg ser deg ikke, men jeg kjenner at du er her. Du er bare fysisk borte.
Du var sterk i din intuisjon, du så mye før oss andre. Du fortalte oss at det eller det kom til og skje og dessverre var det stort sett de triste ting du så.
Husker godt en episode a vi våkent om morgenen hadde du sett en båt komme roende inntil huset vårt i drømmene i natten, vi bodde helt ned til vannkanten så det var jo ikke så rart. Men du fortalte at den roende mannen kom med en trist beskjed og at vi måtte klargjøre oss for noe trist.
Og ja, du tok kontakt med familien våres på Hamar og bestemte deg for å reise dit. Da din pappa var lagt inn på sykehus og du ville opp å se til han. Du rakk det og du fikk til og med penger av han til å kjøpe deg nye sko. For du hadde nok ikke gitt deg selv tid til og pakke med deg noe. Og du kom hjem med blå og hvite sko. Og dagen etter du kom hjem så døde han. Bestefar hadde en rød prikk på nesen den hadde du gitt han som liten da du tok litt hardt i den, den gikk aldri bort og du fikk selv en rød prikk på nesa di.
Dette har jeg tenkt på mang`en enn gang og først i voksen alder kom det til meg at jeg skulle ta intuisjonen min og bruke den, stole på den. Men ikke gå i forkant av den, for det som kom i min vei skulle være med og gi meg mestringen og lærdom i min videre vei i intuisjonen min.
Så sitter jeg nå her og denne samtalen med deg mamma og nærværet er godt, skulle så gjerne ha sett deg fysisk igjen. Holdt deg og klemt deg, men egentlig så ville jeg vel heller at du skulle klemme og holde meg ” sorry, jeg skulle til tider ønske jeg kunne gå tilbake i tid”
Jeg stiler deg ofte spørsmål for det jeg tenker, hva ville du ha gjort. Hva ville du ha sagt. Og jeg føler jeg får svarene men som du også sa bestandig. Lytt til deg selv og gjør det du føler er rett. Så svarene kommer senere enn ønsket av og til.
Det å ha disse samtaler i natten, du og jeg er viktige for meg. Jeg lurer ofte, er du stolt av meg har jeg gått riktig vei. Og da med besøk av deg og en følelse av stryk på kinnet er bekreftelsen jeg trenger.
Er storesøster min elskede storesøster sammen med deg? Jeg er ute hver kveld og vinker opp til henne og hvisker god natt slik jeg lovet i minnetalen til henne. Hun tok jo over en del av din rolle når du ble borte. Hun ble min mentor og hun holdt meg oppe, når jeg var nede. Når hun gikk av sted så tok jeg litt tak i barnetroen min for at jeg ønsket at hun ble tatt godt i mot der oppe og er sammen med deg og flere av våre kjære. Og det velger jeg og tro. Så nå skal jeg ut på terrassen og vinke og viske godt natt. Og håper dere begge blinker tilbake.
Takk for samtalen og at du lyttet ti mine tanker i natten Mamma.