Som mange av dere har lest så kaller jeg byen min for Tigerstaden
Og det har sitt opphav i
Navnet stammer fra erkenordmannen Bjørnstjerne Bjørnson. Han skrev diktet «Sidste sang», der han beskrev den farlige og ubarmhjertige storbyen. Dette kan vi le av i dag, siden Oslo visstnok er en av de sikreste hovedstedene i verden. Men for en nordmann kan sikkert Oslo fremstå som stor, ubarmhjertig og farlig.
Den er blitt for meg en kald by, med mange utfordringer.
Jeg har vandret i Oslos gater i mange tiår, sett en by med varme og glede og utstrålinger. En by du var trygg i, som du følte deg hjemme i.
Hvor ble det av den, byen med det store hjerte? Hvor du kunne rusle gatelags til alle døgnets timer?
Jeg må jo si jeg føler meg fortsatt trygg, men ser allikevel ikke det samme i dag, som for bare noen år siden.
Hva skjedde?
For hvor er varmen og det som lagde bybildet blitt av?
Hvor er det blitt av de eldre som gikk hånd i hånd og ruslet i gatene eller satt på benkene? Hvor er det blitt av ungdommen som kom spaserende som skulle på kino. eller samles litt på MC Donalds, hvor er de?
Jo de eldre de skynder seg gjennom Oslo gater, setter seg absolutt ikke ned på noen benk. Tross for at nå er det kommet mange benker…
Ungdommen kjøres til kino av sine foredlere, og hentes etter kino. Og ja av god grunn.
For en tid tilbake så var det de som hang på plata, man hastet forbi. Jeg jobbet den gang slik at jeg hadde utsikt over plata. Og vi hadde mange kunder fra det store utland på besøk og de ble innlosjert på hotellet ved plata.
Det var mange sjokkerte kunder som kom og som ristet på hode når de gikk mellom de som lå på plenen der og satt sprøytene, sine uten at noe grep inn.
Verdens rikeste land? Hvor var de som brydde seg hen; var ofte spørsmålet man fikk og det gikk mange samtaler rundt det da.
I dag så er det ikke de man haster forbi, det er ikke de som lager utryggheten. De har gitt Norge et ansikt via Petter Uteligger. Man har lært å se de og faktisk så har mange begynt å slå av en prat med de som selger =LIK OSLO og mange går innom kaffe baren =LIK KAFFE.
Det er ikke de om lenger lager utryggheten i hovedstaden til et av Verdens rikeste land som det sies at vi er.
Det er alt det andre, voldtekter, knivstikkinger og ran etc, lista er blitt stor i løpet av få år.
Og jeg undrer meg veldig på om ikke Bjørnstjerne Bjørnson har rett. Når vi ser hvordan byen har utartet seg, selv mange år etter at dikteren skrev det.
Vi kan ikke le av det i dag. Det er fakta, vi er nok langt ifra en av de sikreste hovedsteder. I forhold til folkemengden, så er vi høyt opp på skalaen til at det kan kalles det.
Og ja, jeg er beboer og jeg ser på en by som begynner og bli ubarmhjertig og ser at den går i så feil retning.
Småbarns familier flytter ut, de ønsker andre oppvekst vilkår for sine. Og med hånden på hjertet så har jeg full forståelse for det.
Det og gå gjennom Oslo hovedgate – Karl Johan på kveldstid er ikke akkurat det morsomste, spesielt ikke når du har med barn.
Vi lærer de jo – ikke skal de tigge. De skal ikke drive med dop. Og de damene som står der og gjør seg til, er ikke alltid lett og forklare. Mens de da ser alt som foregår og ingen ting blir håndhevet. Det er bare sånn….
De snakkes så fint om at nå skal det bli ett yrende liv i Oslos gater, det tror jeg absolutt ikke på. Miljøhovedstad?
Da må det andre ting inn for å få liv tilbake i byen jeg elsker. Som for meg ser ut til og mistet ansiktet. Da må vi trygge gatene igjen slik at folket går ut og bruker byen sin. Da vil også handelsstanden overleve. Men så langt legges det ene etter det andre ned, av butikker og serveringssteder. Jeg vil ha folket tilbake på krakken, ungdommen som kan bevege seg trygt i dagen/kvelden på til sine gjøremål.
Trist men sant om Tigerstaden sett fra min side.
Ordet «Tigerstaden» skal jo symbolisere noe farlig, men etter hvert som årene har gått så sies det,. Nå forbindes det med en dynamisk og internasjonal storby, som folk er stolte av.
Spør du en Oslo beboer så er han langt fra ening i dette, vi er ikke så stolte lenger av byen med det store hjerte som også Oslo engang i tiden ble omtalt som.
Forblir det slik?
