Hverdagsliv? Glimt fra livet mitt.
Mange av opplevelsene jeg har er små glimt, og derfor er det ikke alt som får sitt eget innlegg. Dette innlegget handler litt om hvordan der er å være meg. Enjoy!
For noen år siden bodde jeg en og en halv times kjørsel fra jobb, det var litt ute på landet. Ofte, men ikke hver dag, men alltid på det samme stedet – skjedde det noe rart. Det var alltid her jeg oppdaget at jeg ikke var alene i bilen. Ikke hadde jeg noen med meg, eller at jeg tok opp noen som haiket. Men alene var jeg ikke. Jeg kunne tydelig høre to, en mann og en kvinne. De satt som regel og små snakket om alt og ingenting. Typisk som mann snakker, når mann kjenner hverandre veldig godt. Faktisk så var det ordentlig koselig at de kjørte med. I hvertfall inntil den dagen, den dagen hvor de begynte å krangle, en skikkelig krangel. En krangel om hvilken vei jeg skulle kjøre. Det var uholdbart å høre på. Så jeg stoppet bilen, åpnet passasjersiden og ba dem om å gå ut. Siden har jeg ikke sett dem. Lurer på om de har funnet en annen å kjøre med.
Vi bodde i et gammelt hus, med en skorsten opp gjennom midten av soverummet. En natt våknet jeg av at det var fire som danset rundt skorsteinen. Først trodde jeg det var en drøm, men jeg var våken. Lurte litt på hva og hvem det var og satte meg opp for å se bedre. Det var fire små, nisselignede personer som danset. De lo og danset bare rundt skorsteinen. Jeg ble i super godt humør og begynte å le høyt. Så stoppet de og så på meg, så litt flaue ut – og vips var de borte.
En dag ringte en venninne som jeg ikke hadde snakket med lenge. Natten før hadde jeg drømt, at denne venninnen og jeg var på et kurs i åndelig utvikling. I drømmen hadde vi fått en oppgave, et emne vi skulle debatere. I drømmen hadde vi startet, men var gått litt i stå, og vi hadde avtalt at vi begge to skulle tenke litt videre og så snakke sammen neste dag. Da venninnen min ringte dagen etter, hadde jeg litt glemt drømmen. Men da hun som det første sier: Nå har jeg tenkt over det vi opplevde i natt, og angående oppgaven vår, så synes jeg…….. -der reiste hårene seg på armene et øyeblikk. I neste øyeblikk var jeg like med i snakken om oppgaven som venninnen min.
Den eldste datteren min hadde fått moped og jeg fikk en kraftig fornemmelse en dag om at hun ikke skulle kjøre på den. Jeg ringte til henne og sa: Du skal ikke kjøre mopeden din de neste to timer. 1,5 timer senere ringer hun, og forteller at hun ikke har kjørt mopeden, men venninnen hennes lånte den. Venninnen var nå på vei på sykehuset. Hun hadde hatt en solo-ulykke på den. (hun brakk benet).
Akkurat nå sitter jeg lidt småforkølet i sofaen min, og kan tydelig lukke cigar-røyk. Noe som er rart, for det første røyker jeg ikke, jeg er alene hjemme og fordi jeg er forkjøla har jeg ingen luktesans.
<3 Kristina